Tilknytningsstil i parforhold

 

Barndommen din legger grunnlaget for hvordan du takler forelskelse og tilknytning.
Som barn bodde Norma Jeane Baker (Marilyn Monroe) på barnehjem og hadde 11 fosterhjem etter at hennes mor Gladys ble institusjonalisert.
Hun er mest kjent som tidenes største sex-symbol, men er mindre kjent for sin pågående og samtidig unnvikende tilknytningsstil til både kvinner og menn.

Ved en tilfeldighet kom jeg over en artikkel om The Bad Boyfriend, Dismissive Avoidant i forhold og det gikk et lys opp for meg. Jeg kjente igjen tidligere relasjoner, forelskelser, kjærester og meg selv i beskrivelsen.

Det trygge, det pågående og det unnvikende mønsteret beskriver hvordan måten vi knyttet oss til foreldrene på i de første leveårene preger måten vi danner kjærlighetsforhold og relasjoner på som voksne.

Samtidig bidrar erfaringene man gjør i livet også til å forme vår tilknytningsstil som voksne. Har man for eksempel, i utgangspunktet, en engstelig tilknytningsstil, men innleder et trygt forhold med mye omsorg og bekreftelse, kan de indre forestillingene man har utviklet i barndommen justeres i positiv retning.
I motsatt fall vil en usikker tilknytning føre til en negativ utvikling. Da kan det oppstå utviklingssår eller stagnasjon fordi de to ikke gir hverandre den støtte og omsorg de trenger.

Det er særlig pågående kvinner som faller for unnvikende menn som er utsatt, fordi de kan ha et nesten umettelig behov for emosjonell tilfredsstillelse, mens den unnvikende mannen kan ha et svakt tilknytningsbehov uten savn av kjærlighet til andre.

Det falske steinansiktet
Men de unnvikende mennene er ikke nødvendigvis ufølsomme. De blir rett og slett overveldet og handlingslammet av partneren, som er den pågående og engstelige og som peprer dem med beskyldninger.
Et stenansikt er nemlig som bensin på bålet for en pågående, engstelig person.

Den pågående og engstelige må lære seg å håndtere de fortvilede følelsene uten å utagere og overkommunisere i form av anklager, bebreidelser og kritikk.
En god teknikk er å puste godt med magen, gi deg selv litt tid til å «lande»før du bryter ut i anklager og kritikk, slik jeg beskriver her: Emosjonell førstehjelp

I noen forhold kan utryggheten fyre opp under lidenskapen og intensiteten, og på den måten skape sterke forbindelser og opplevelser på det seksuelle planet. Man nedlegger og gjenerobrer hverandre og usikkerheten utfordres hver gang man er sammen seksuelt.  Sex blir da brukt som konfliktløser og intimitetsskaper. Om sexen fungerer svært bra, kan den fungere som «lim» i forholdet.

Men når det er for mye utrygghet i et forhold, blir gi- og ta-mønstrene mindre fleksible og mer ekstreme. Det blir en katt-og -mus-lek og til slutt kan det ende opp i et uforsonlig spor. Denne skadelige tendensen er et kjent fenomen i forhold med skjulte narsissister.
De bruker taktikken bevisst for å holde på partneren og for å skape dype psykologiske bindinger. Offeret kan ende opp med PTSD eller Stockholm-syndrom og velger ofte å bli i det giftige forholdet i altfor lang tid.

Hva gjør man da?
Du må lære å kjenne deg selv!
Jo mer utrygg du føler deg, jo vanskeligere blir det å snu, men i prinsippet er det slik at det man har innsikt i kan man gjøre noe med. Hver av partene må kjenne sitt eget tilknytningsmønster. Det gjelder å ta et skritt til siden og rett og slett betrakte seg selv i kampens hete.

En trygg tilknytningsstil gir selvfølgelig de beste forutsetninger for trivsel, men det viser seg også at det generelt sett er en fordel at partene har samme tilknytningsstil, skriver den danske parterapeuten Steen Rassing. På nettsiden hans kan du sjekke hvilken tilknytningsstil som er mest typisk for deg: steenrassing.dk/artikler/tilknytningsstile/

He er en kort beskrivelse av tilknytningsstilene:

Den trygge:
Har vokst opp med omsorgspersoner som i all hovedsak har vært tilgjengelige og imøtekommende til barnets behov.
De har en god forståelse for meg-deg differensiering. De føler seg vel med nærhet og med å være seg selv.
De kan komme med utsagn som:

«Det er lett for meg å være følelsesmessig nært andre: Jeg har ingen problemer med å være avhengig av andre eller at andre er avhengig av meg.
Jeg bekymrer meg ikke for å være alene eller hvorvidt andre aksepterer meg.»

Den pågående nervøse (ambivalent):
Har vokst opp med foreldre som har vært varierende i sin evne til å forstå og tilfredsstille barnets grunnleggende behov. Har ofte et positivt bilde av andre, men et negativt bilde av seg selv, noe som gjerne fører til at de ofte er usikre på om de gjør det godt nok.
De kan komme med utsagn som:

«Jeg ønsker å være følelsesmessig nært andre, men jeg opplever ofte at andre er tilbakeholdne med å komme så nært meg som jeg ønsker. Det er vanskelig for meg å være uten nære relasjoner, men jeg er av og til bekymret for om andre verdsetter meg like mye som jeg verdsetter dem.»

I parforholdet har partnere med en nervøs tilknytningsstil typisk mindre tillit til sin partner. De blir lettere sjalu og har en større tendens til å klamre seg til sin partner for å unngå å bli forlatt.

Den unnvikende  (avstandstagende):
Har vokst opp med foreldre som har vært vedvarende ute av stand til å forstå og oppfylle barnets grunnleggende behov. En kategori av disse er de selvsikre, de har et positivt selvbilde og har mindre tillit til andre og til nære relasjoner.
De kan komme med utsagn som/eller tenke:

«Jeg har det best med å ikke ha for nære relasjoner. Det er veldig viktig for meg å føle meg uavhengig og at jeg kan klare meg selv. Jeg foretrekker å være uavhengig av andre og at andre ikke er avhengige av meg.»

I parforholdet vil personer med unnvikende tilknytningsstil være preget av en kjølig avstand til sin partner, de vil gjerne være for seg selv en stor del av tiden. De har dessuten lettere for å forlate parforholdet enn personer med de to forrige tilknytningsstilene.

Distansert tilknytningsstil:
Denne tilknytningsformen sees ofte i sammenheng med tidlige barndomstraumer, f.eks overgrep eller omsorgssvikt. Barnet har opplevd det uhåndterbare paradokset som består i at den voksne, som er meget viktig for et barn, samtidig er den som forvolder mest smerte.
Livsdilemmaet man bærer rundt på er lengselen etter virkelig nærhet samtidig med at nærhet også er noe som kan kjennes farlig og truende.

«Jeg ønsker å være følelsesmessig tett på andre, men når folk kommer for nært blir jeg utrygg eller redd og skyver dem vekk. Så kom deg vekk – GÅ VEKK!»

I parforholdet gir denne tilknytningsformen store utfordringer.
Man vil oppleve en person, som på den ene siden er snill, omsorgsfull, kjærlig og som ønsker en følelsesmessig og fysisk intimitet, men som plutselig endrer seg og blir sint, aggressiv og krenkende, og som skyver deg vekk.
En fortid med mange forliste forhold er ikke usedvanlig. Ofte finner personer med denne tillknytningsstilen sammen med partnere med en meget distansert tilknytningsstil.

Du må ikke bare ha evnen til å se ditt eget mønster, men også ha vilje til å gjøre noe med det når ting har kjørt seg fast med partneren.
Og begge må ta tak i problemet på en oppriktig måte. Hvis ikke dette er mulig må man nok definere forholdet som en tapt sak.

Kilder:
Bad Boyfriend – dismissive avoidant by Jeb Kinnison
Tilknytningsstile av Steen Rassing
kristinspitznogle.blogg.no

Om du likte dette – Husk å klikke på LIKER under her !
 Hilsen Løvetannbarnet
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..