Bruddet

all-of-my-life-i-havebeen-waiting-for-you
Narcsite – The Heart Hooks nr. 9

Hjertet banker så hardt i brystet og angsten sender ilinger ned i magen og opp i halsen.
Jeg gjorde det, en ny melding er sendt og i andre enden er han som ikke vil svare. «Ble du lei av alt maset mitt? Vær så snill å svare snart da, kjære. »
Jeg vet at han har gått lei av meg. Magefølelsen min forteller meg det høyt og klart.
Det skjer alltid til slutt,  jeg blir for mye, for intens, for kontrollerende, for-elsket og forgiftet. Hvordan skal jeg få avsluttet dette på en god måte? Jeg sitter i hvertfall ikke å venter på å bli forlatt, ikke denne jenta, nei.

En medavhengig har problemer med å forholde seg til en partner på en god og sunn måte. I starten er frykten for å bli forlatt en konstant truende skygge i forholdet.
Angsten for å bli avvist fordi du kanskje ikke er god nok, pen nok, smart nok, snill nok, selvstendig nok, rik nok, tålmodig nok….hva som helst egentlig……. den angsten tones ned etterhvert som man blir tryggere i forholdet.

Det må etableres en trygghet og det tar tid. Forelsker du deg i en medavhengig må du være av den tålmodige typen og ikke ta kritikken eller mistroen personlig.
Klarer du dette vil du få en person som er lojal inntil døden. Som vil gi deg hele seg og sitt.
En medavhengig er oppvartende, kjærlig, oppmerksom og omsorgsfull.

Jeg ville så gjerne tro at han var den personen som ville ta vare på meg. Gi meg trygghet. Men innerst inne har jeg følt at det var enveiskjøring ,slik det som oftest er og har vært i mine forhold. Jeg gir og han tar. Jeg investerer mer og mer uten å få noe tilbake, og etterhvert blandes den positive kjærligheten med intense negative bekymrede tanker og det blir en heftig følelsescoctail som er starten på slutten for forholdet.
Jeg begynner å klamre meg til den andre og må ha bekreftelse på at jeg er bra nok om igjen og om igjen.
Og den andre begynner kanskje å kjede seg. Han aner ugler i mosen. Og trekker seg tilbake.
For en vanlig person er følelsen av å bli kammet med håret urovekkende, men for en narsissist derimot er det innbydende og behagelig.
Han nyter opplevelsen til han er fullstendig fyllt opp, egoet er oppsvulmet og han er proppfull av positiv energi.
Han skaper først en illusjon av kjærlighet, deretter destabiliserer han deg og tilslutt er du helt i hans makt så han kan bruke deg og tappe deg for energi akkurat når han har lyst.
Det kan ta måneder og år før han er lei, det kommer an på hvor god tilførsel du er av følelsesenergi.

Kommer ikke svaret innenfor rimelig tid blir jeg urolig, engstelig, så panisk og tilslutt desperat. Jeg sender en melding og spør om hva som skjer, smilende meldinger med flørtende tilnærmelser, venter noen timer, men får ikke svar så jeg sender en ny kortere, muligens litt mer krevende før jeg har fått svar på den første, selvom jeg vet at det er dumt, tankene surrer om igjen og om igjen….og angsten verker i brystet.
Jeg vil gråte, men kan ikke.

Ikke noe svar.

Nå er det slutt! Han elsker meg ikke lenger, han liker meg ikke engang, hadde han gjort det hadde han vel gitt meg et svar…
Og så, et kort svar: «Mye som skjer her, har vært litt opptatt.»
Han gir ikke uttrykk for savn, viser ingen tegn på gjensynsglede eller forventninger om noe mer. Men jeg vet at han legger planer, som han kontrollerer.
Jeg svelger skuffelsen og sårheten over det korte kalde svaret.
Og jeg får dårlig samvittighet, føler meg dum.
Men sier ikke noe, bare viser glede over et livstegn etter 4 dager med iskald stillhet.
Og spør om vi kan møtes snart.
«Kanskje. Når?»

Jeg har sett at han er på utkikk etter en ny. På nettet. På samme måte som han fanget meg.
Og jeg er sjalu og er redd for at jeg har mistet ham.

Nei! Jeg må kutte ut dette nå! Det er mitt ansvar å ta vare på meg, jeg må huske på det!

Det er narsissisten som er en ynkelig, stusselig stakkar, ikke jeg.
Jeg ble lurt og bedratt og har ingenting å skamme meg over selv om jeg føler det sånn akkurat nå.
Jeg skal reise meg opp igjen og gå videre. Jeg vet jeg kan!  Jeg har gjort det før.

De fleste narsissister ender opp ensomme og alene i alderdommen fordi ingen orker dem mer. Jeg skal ikke la ham gå i graven med gleden og skadefryden over at jeg også endte opp alene og redd for livet!

Jeg har funnet ut hvordan jeg skal komme meg unna nå, hvordan bruddet skal skje. Jeg skal sulte ham ut. Ingen mer fòring av følelsesenergi!

Les fortsettelsen her: Gråsteinmetoden

Emosjonell førstehjelp
Hekta på en narsissist

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..